Klok gutt som gjør så godt han kan

Pappa: Nå luktet buksa di litt tiss, så det er lurt å gå på do med en gang når du kjenner at du må tisse, sånn at du ikke skvetter så mye i buksa!

Gutt, 4 år: Ja, skal jeg kanskje bare være en sånn robot da, kanskje!? Så du kan trykke på en knapp når jeg skal gjøre det jeg skal?

Et dikt

VIKTIG

Viktig: at fiolinen er stemt
at G-dur-konserten overdøver
to maktblokker
Viktig: at sangkoret
vet forskjell på gass og luft
Viktig: å bygge vinden om til orgel

Viktig: å bygge skrivemaskinen
om til maskingevær
som skifter til rødt fargebånd
mens ørnene stivner til rutefly
Viktig: at pennen er spiss
og stikker øyenhull i masken

Viktig: å spre, men ikke tro
selvmorderens løpeseddel
en hvit lapp som samtidig er
dikt, tegning og konsertprogram
Viktig: å sitte på konsert
under eksplosjonen

Viktig: at lerretet er spent
når statuen Matterhorn
signeres av Sveits' nasjonalbank
Viktig: å male sjø med vann
Viktig: å ha vist
bildet sitt til en blind

-- Georg Johannesen, Nye Dikt (1966) --

Sydpolen

I det siste har jeg gjenoppdaget min fascinasjon for polferder. Jeg husker at det gikk en tv-serie da jeg var liten om kappløpet mellom Scott og Amundsen. Det var en dramatisering, spilte Sverre Anker Ausdal Amundsen, tro? Uansett, det gjorde stort inntrykk på meg da vi så Scott og hans menn ende sine dager forfrosset i et telt i isødet.
Grunnen til at dette kommer tilbake til meg er liksom-kappløpet som sendes på NRK på søndager, der et norsk og et engelsk lag skal rekapitulere kappløpet og se hvem som vinner denne gangen. Det foregår på Grønnland (det er ikke lenger lov med hunder i Antarktis, hvorfor ikke?), og man får et lite inntrykk av hvor innmari jævlig det kan være å være på tur i et slikt klima og landskap. Og enda jævligere må det jo ha vært for de som dro i 1911.

Jeg fascineres av at noen går inn i dette frivillig, og dersom det er flere som gjør det kan jeg anbefale Scotts dagbok fra ferden, som ligger tilgjengelig på Project Gutenbergs sider.

Meningsfyllt møte

Jeg sitter i redaksjonsrådet til Bok og Bibliotek. Det både har vært og er en samling med veldig forskjellige mennesker, og derfor et spennende råd å sitte i. Under Chris' redaktørtid tror jeg han synes det var litt varierende hva som kom ut av møtene med rådet, men hyggelig var det ihvertfall alltid.
Det første møtet med ny redaktør Mari Toft var en fin opplevelse. Vi diskuterte mange ulike saker og det er spennende å kunne snakke helt fritt. En av de tingene jeg i ettertid har tenkt mest på var en tanke, et spørsmål Mari stilte om det meningsfulle med å jobbe i vår bransje. At det ga en slags tilfredsstillelse ved å jobbe med noe som hadde en kjerne av noe dypt meningsfullt. Er usikker på om det var nøyaktig dette Mari mente, men jeg tolket det slik og synes det er et aspekt å spinne videre på - hvordan skal vi beskrive denne meningen? Hvordan oppleves den av ulike mennesker? Hva skyldes det og hvordan kommer det til uttrykk i det daglige arbeidet? Er det flere enn meg som har det sånn? Kanskje alle yrkesgrupper føler det slik? Eller kanskje ikke.