tirsdag, desember 09, 2008

Problemet Hamsun

Ny dag, ny innsikt. Som igjen førte til interessant lunsjdiskusjon med en kollega! Eller to kollegaer egentlig, men bare en av dem har sin egen artikkel.

Hamsuns språk, hans person, litteraturen. Hva kan man lese inn i språket hos Hamsun? Hva kan man lese inn i det forførende, nærmest megalomaniske språket? Er det riktig som Haugan sier at det at Hamsun har forlatt det gode og moralske som ideal i litteraturen, kan forklare noe om hans tilknytning til nazismen? Et enkelt svar er jo "nei", det litterære universet hos Hamsun har ingenting med det virkelige livet han levde. Men så vet vi jo, og må man ikke se det i lys av det vi vet?, at han leflet med de brune krefter, og hva skal vi tenke om det? Skal vi forsøke å se en sammenheng, eller skal vi la det være?

Skal vi feire Hamsun utelukkende som litterær størrelse?

fredag, desember 05, 2008

Sverre i smug

Her har Ivar intervjua Sverre. Ja her altså.

Kant

På jobben kom jeg over boka Menneskeverd, frihet og plikt - Hovedlinjer i Kants etikk.
Litt sånn gudsjammerlig kjedelig kan man jo tenke, men nei!
Jeg kan med hånden på hjertet si at noe av det jeg fikk med meg fra ex.phil (den gode gamle, ikke forkortet og forsimplet som den er i dag) har hatt ganske mye å si for den jeg er i dag. Mange av tankene og idéene fra Kant og...og...ja, Kant og de, tenker jeg på ganske ofte.

Det jeg husker best er det jeg husker som det moralske imperativ, men som jeg nå tror må være det kategoriske imperativ. Det tror jeg man kan si fryktelig mye om, men jeg husker det som en enkel og god regel: det du velger, altså alle dine handlinger, må være av en slik karakter at du må synes det er ok hvis alle andre gjør det samme. Altså ikke at noen også gjør det, men at det skal kunne være en almenn regel. Tenk litt på den du tomgangskjørende nabo!

Det andre jeg har fra ex.phil, var det Kant, tro?, er tanken på at når du deltar i noe, bruker et tilbud, er med på et opplegg, så har du samtidig akseptert de gjeldende regler. Det er veldig lett overførbart på enkelte områder. Bruker du trikken, har du akseptert betingelsene (det koster penger) og må følgelig innrette deg etter dem. Men jo mer jeg tenker på det, kan det brukes på andre områder av livet også:

jobber du her på dette stedet, hvor vi legger vekt på innsats og at medarbeiderne deltar med løsninger, kan du ikke sette deg tilbake og boikotte. Du deltar i arbeidslivet, er med på å skape et miljø, og handlingene dine må innrette seg etter det. Eller er jeg helt på jordet nå?

Hva sier du Kant?

onsdag, desember 03, 2008

Innlegg om noe.

Usikker på om jeg skal skrive meg selv eller livet utenfor. Og tenk at jeg klikker på nyheter som dette.

Når jeg ikke leser om popstjerner som har kysset eller noe sånt, leser jeg to bøker på likt: Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv" og Marianne Mjaalands "13.uke". Førstnevnte har en helt fantastisk tittel. Jeg kan sitte å tenke på den setningen ganske lenge kjenner jeg. Det er et Mao-sitat.
Sjekk hva F. Wandrup skriver (hentet fra anmeldelsen i Dagbladet):
Det som gjenstår, er å «forbanne tidens elv», et sitat fra et av Mao Zedongs dikt, en knyttneve rettet mot selve tilværelsens vilkår. Tida, denne «sten som bestandig faller», for å sitere Olaf Bull. Til sjuende og sist handler det om døden.
Det er så sårt så sårt for Arvid; mora, døden, tida som går. Boka er fin.

Og så er det Mjaaland da. Som skriver om abort og fødsel og blod og gørr. Hun skriver godt, men er litt overtydelig synes jeg. Kjenner at jeg ikke orker å utbrodere. Dette er jo ikke en anmeldelse heller.

Ble dette innenforblogging eller utenforblogging tro?