torsdag, januar 15, 2009
Væren og sinnet
"Hva tenker du på?"
"Ingenting."
"Gåkke ann å ikke tenke på no vel!"
Jo, men det er i beste fall veldig vanskelig. Denne bloggposten gikk jeg for eksempel og tenkte på når jeg egentlig ikke skulle tenke på noen verdens ting.
Jeg leser Det er nå du lever av Eckhart Tolle. Jeg har ikke lest den ut, men har så smått begynt å øve meg på å ikke tenke. Og det er så utrolig vanskelig! Visstnok er gevinsten stor, så jeg skal fortsette å prøve.
Altså: dersom du greier å bare være, ikke tenke og bruke sinnet - tankene som bare går og går i hodet vårt, og beskjeftiger seg med fortid og fremtid, men aldri nåtid, aldri bare Væren. Hvis du greier det tror forfatteren (og i og for seg også jeg) at det vil være lettere å innimellom finne en større ro. Dette ligner veldig på filosofien bak meditasjonskurset jeg gikk på en gang.
Fravær av tanker, la tankene komme, men ikke vi dem oppmerksomhet, fokuser på å være og leve i øyeblikket, nåtid.
Jeg gikk altså på tur med bikkja og skulle øve meg. Synes jeg var riktig flink (allerede her ramla jeg jo utpå) der jeg registrerte potelyder på isen, men begynte dessverre å legge merke til takten på bikkjas løping og da var jo det en slags tanke. En stemme inni hodet som hele tiden kommenterer alt som skjer, det er fienden, ifølge Tolle.
Jeg er usikker på hva dette kan gi meg, men jeg prøver. Ro og harmoni er jo ikke å forakte.
"Ingenting."
"Gåkke ann å ikke tenke på no vel!"
Jo, men det er i beste fall veldig vanskelig. Denne bloggposten gikk jeg for eksempel og tenkte på når jeg egentlig ikke skulle tenke på noen verdens ting.
Jeg leser Det er nå du lever av Eckhart Tolle. Jeg har ikke lest den ut, men har så smått begynt å øve meg på å ikke tenke. Og det er så utrolig vanskelig! Visstnok er gevinsten stor, så jeg skal fortsette å prøve.
Altså: dersom du greier å bare være, ikke tenke og bruke sinnet - tankene som bare går og går i hodet vårt, og beskjeftiger seg med fortid og fremtid, men aldri nåtid, aldri bare Væren. Hvis du greier det tror forfatteren (og i og for seg også jeg) at det vil være lettere å innimellom finne en større ro. Dette ligner veldig på filosofien bak meditasjonskurset jeg gikk på en gang.
Fravær av tanker, la tankene komme, men ikke vi dem oppmerksomhet, fokuser på å være og leve i øyeblikket, nåtid.
Jeg gikk altså på tur med bikkja og skulle øve meg. Synes jeg var riktig flink (allerede her ramla jeg jo utpå) der jeg registrerte potelyder på isen, men begynte dessverre å legge merke til takten på bikkjas løping og da var jo det en slags tanke. En stemme inni hodet som hele tiden kommenterer alt som skjer, det er fienden, ifølge Tolle.
Jeg er usikker på hva dette kan gi meg, men jeg prøver. Ro og harmoni er jo ikke å forakte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)