Det er så mange lag i meg. Det jeg kjenner når jeg er i tilstanden mellom søvn og våken. Der alt er greit og mykt og jeg er et tilgivende menneske. Da kommer jeg fra søvnen. Rolf Jacobsen sa "gi meg søvnens språk". Men i oppvåkningen har jeg fortsatt med meg søvnens vakre slør. Så kommer det jeg føler, men ikke greier å identifisere med en gang. Det som ligger der og gir liv til mine handlinger, men som jeg ikke er helt bevisst og derfor får utilsiktede konsekvenser. Så er det handlingene mine, det jeg sier. Som kan både være oppriktig eller som er forsøk på stå frem som uberørt, usårlig. Hvem kjenner forskjellen? Sortere.
Mål: det som kommer ut skal henge sammen med det som er inni. Men hva når det faktisk er sånn? At det henger sammen, men at det allikevel mottas "feil"? Hvem kjenner mine motiver best?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar