Ferie

Dette er meningsløst å skrive her, men allikevel:
Hvorfor er det så vanskelig å skrive fortellinger om seg selv? Om meg? Beskrive det som omgir meg og det som gir meg mening? Hvorfor føles det nesten uoverstigelig. Pinlig?
Dette var en start.

Ord

vi er som mest sårbare når vi gir

lengselen gir oss alltid svar

***********

Jeg står i nærheten av en start, et skifte og det som kommer etter dette er det som skal skje

Det er her jeg skal finne den veien som gjelder nå

Det er ikke en tunnel, det er ikke et løp

Det er bestemt, men kan gå alle veier

Målet er gitt, men bevegelig

Og jeg greier bare å skrive i korte, meningsløse setninger

Noe annet blir for nært

Hvorfor?

Skjønnheten, det vakre

Jeg må tettere på det vakre, det som er selve livet og det fantastiske i det. Jeg vil føle meg rikere da. Mindre fortvilet. Men hvordan?
Hm...

Forslag:
*musikk
*rent hus og orden
*tilstedeværelse, hva skjer her og nå
*mindre inntrykk, utsette meg for flere "rene inntrykk"
*tydelig kommunikasjon, forutsigbarhet og fasthet for barna

Ett år. En blogg.

Hver gang jeg skal skrive noe her må jeg først ta metaperspektivet. Av hensyn til hvem egentlig?
Uansett.
Jeg jobber med å leve livet hver dag, ikke hele tiden, men ganske ofte og litt hver dag nyter jeg.

Hjemmejobbing

Edith Piaf på Spotify, hjemmelaget chai latte. Litt distraherende tanker om livet, kjærligheten og det silende regnet. Irriterende enter-tast. Hvordan skape meg mitt lille rom? Fylle med hva som helst??

Prøver å lære

http://www.sinnetshelse.no/artikler/tenaar_utf.htm

Blogg? Pøh!

Et innlegg i året, sprikende temaer, privat og faglig om hverandre. Ingen retning. Ingen målgruppe, ingen aktivitet.

Den aller dummeste ideen

Den aller dummeste ideen, den mest bakvendte tanken du får til, det som er lengst unna det du vanligvis tenker. Kan du greie å komme på den, og så ta steg for steg inn i assosiasjonens verden? Da tror jeg at man får noen gode ideer. Fantasien er vår venn. Forventning om den eksepsjonelt gode ideen er vår fiende og et hinder for innovasjon. Tror jeg at jeg har lært i dag. Håper jeg greier å bruke det til noe.

The Girl Effect

Væren og sinnet

"Hva tenker du på?"
"Ingenting."
"Gåkke ann å ikke tenke på no vel!"

Jo, men det er i beste fall veldig vanskelig. Denne bloggposten gikk jeg for eksempel og tenkte på når jeg egentlig ikke skulle tenke på noen verdens ting.
Jeg leser Det er nå du lever av Eckhart Tolle. Jeg har ikke lest den ut, men har så smått begynt å øve meg på å ikke tenke. Og det er så utrolig vanskelig! Visstnok er gevinsten stor, så jeg skal fortsette å prøve.
Altså: dersom du greier å bare være, ikke tenke og bruke sinnet - tankene som bare går og går i hodet vårt, og beskjeftiger seg med fortid og fremtid, men aldri nåtid, aldri bare Væren. Hvis du greier det tror forfatteren (og i og for seg også jeg) at det vil være lettere å innimellom finne en større ro. Dette ligner veldig på filosofien bak meditasjonskurset jeg gikk på en gang.
Fravær av tanker, la tankene komme, men ikke vi dem oppmerksomhet, fokuser på å være og leve i øyeblikket, nåtid.

Jeg gikk altså på tur med bikkja og skulle øve meg. Synes jeg var riktig flink (allerede her ramla jeg jo utpå) der jeg registrerte potelyder på isen, men begynte dessverre å legge merke til takten på bikkjas løping og da var jo det en slags tanke. En stemme inni hodet som hele tiden kommenterer alt som skjer, det er fienden, ifølge Tolle.

Jeg er usikker på hva dette kan gi meg, men jeg prøver. Ro og harmoni er jo ikke å forakte.