onsdag, oktober 15, 2014

Nødvendig utspill

Synes det er skikkelig skikkelig dumt at styret i borettslaget vårt sier; dere får ikke ha høner. Det forstyrrer noen. Vi kan ikke si hvem de er og vi vil ikke si hva som forstyrrer. Og vi bare: men det lukter ikke og de høres ikke! Og de bare: det er til sjenanse. Dessuten sier noen at de er allergiske. Og vi bare: men da må du ha mye nærkontakt med dem! Og de bare: men dere har ikke gode nok grunner. Og vi bare: men det er bra med kortreist mat og kunnskap om dyrehold og masse naboer kommer jo glade til hønsegården og leker med hønene. Og de bare: dessuten står hønsehuset på borettslagets eiendom og dere har ikke søkt. Og vi bare: ok da søker vi om det. Og de bare: dere får ikke ha høner, det er til ulempe. Og vi bare: JÆVLA DRITTHUER OG LATE RØYKEHUER SOM SITTER PÅ VERANDAEN DERES OG HATER NATUR OG FUGLER OG BARN OG LEK I GATA OG SOM HAR BILEN PÅ JÆVLA TOMGANG HELE FØKKINGS VINTEREN OG SOM ALDRI ALDRI ALDRI GIR BARNA DERES MAT SOM ER BRA FOR DEM ELLER SYKLER MED DEM ELLER GJØR NOE SOM ER KULT OG BRA MEN SOM HATER FOR Å HATE ANDRE SOM GJØR NOE SOM IKKE ER AKKURAT HEEELT A4 OG SIER NEI DET ER SÅ VELDIG TIL ULEMPE - DRITTSEEEEKKKER!!!!!!


tirsdag, mai 20, 2014

Frihet

Hvor er egentlig rammene for hva vi kan gjøre i livet vårt? Hvilke forpliktelser har du egentlig, og ha er innbilte, behagelige regler for eget liv. Som du tror andre har laget eller du tror "bare er der", men som du selv i høyeste grad har skapt. Skaper vi så mange egne stengsler for livsutfoldelsen vår at de overmanner oss? Hva får også til å snu oss rundt vårt eget liv og si: hvorfor gjør jeg det og ikke det - når det er det andre jeg liker? Selve endringene, det uvante sporet krever så mye energi. Nei, jeg orker ikke. Det ser gøy ut å være en som kan gjøre slike ting og selv skulle jeg gjerne. Men nå har jeg vært i dette samme sporet så lenge at det nok må bli slik. Jeg liker det sånn.

mandag, mars 31, 2014

Kommunikationes

Det er så mange lag i meg. Det jeg kjenner når jeg er i tilstanden mellom søvn og våken. Der alt er greit og mykt og jeg er et tilgivende menneske. Da kommer jeg fra søvnen. Rolf Jacobsen sa "gi meg søvnens språk". Men i oppvåkningen har jeg fortsatt med meg søvnens vakre slør. Så kommer det jeg føler, men ikke greier å identifisere med en gang. Det som ligger der og gir liv til mine handlinger, men som jeg ikke er helt bevisst og derfor får utilsiktede konsekvenser. Så er det handlingene mine, det jeg sier. Som kan både være oppriktig eller som er forsøk på stå frem som uberørt, usårlig. Hvem kjenner forskjellen? Sortere.
Mål: det som kommer ut skal henge sammen med det som er inni. Men hva når det faktisk er sånn? At det henger sammen, men at det allikevel mottas "feil"? Hvem kjenner mine motiver best?

onsdag, oktober 30, 2013

Krakow

En jeg er glad i er i Krakow. Jeg googler Krakow for å være litt nærmere. Tøysete.

onsdag, oktober 16, 2013

Plutselig

Plutselig er det fyr i ovnen.
Plutselig hjelper storesøster lillesøster med powerpoint-leksa.
Plutselig er det tid til å lage vafler på en tirsdag.

tirsdag, januar 10, 2012

Ett år. En blogg.

Hver gang jeg skal skrive noe her må jeg først ta metaperspektivet. Av hensyn til hvem egentlig?
Uansett.
Jeg jobber med å leve livet hver dag, ikke hele tiden, men ganske ofte og litt hver dag nyter jeg.

tirsdag, september 14, 2010

Hjemmejobbing

Edith Piaf på Spotify, hjemmelaget chai latte. Litt distraherende tanker om livet, kjærligheten og det silende regnet. Irriterende enter-tast. Hvordan skape meg mitt lille rom? Fylle med hva som helst??