Ny dag, ny innsikt. Som igjen førte til interessant lunsjdiskusjon med en kollega! Eller to kollegaer egentlig, men bare en av dem har sin egen artikkel.
Hamsuns språk, hans person, litteraturen. Hva kan man lese inn i språket hos Hamsun? Hva kan man lese inn i det forførende, nærmest megalomaniske språket? Er det riktig som Haugan sier at det at Hamsun har forlatt det gode og moralske som ideal i litteraturen, kan forklare noe om hans tilknytning til nazismen? Et enkelt svar er jo "nei", det litterære universet hos Hamsun har ingenting med det virkelige livet han levde. Men så vet vi jo, og må man ikke se det i lys av det vi vet?, at han leflet med de brune krefter, og hva skal vi tenke om det? Skal vi forsøke å se en sammenheng, eller skal vi la det være?
Skal vi feire Hamsun utelukkende som litterær størrelse?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar